Vi bygger sten for sten

Så er sommeren over oss igjen, den tiden hvor de fleste av oss desperat sjekker ut alle de nettsteder om Everton vi kan finne hvert femte minutt i det håp å lese at vi har signert Speedy McScoresalot eller en annen kjempeforsterkning. Og allerede er det mange Evertonians, både her hjemme og over dammen, som har begynt å trykke på panikknappen fordi vi enda ikke har signert noen nye spillere, og vi skriver jo til og med hele 15.juni!! Til disse vil jeg bare si: slapp helt av, jeg er sikker på at David Moyes har identifisert de spillerne han ønsker for lenge siden, og at vi prøver det vi kan for å sikre oss disse så snart vi kan. Om vi klarer det eller ikke er et annet spørsmål, det kommer an på pris, lønninger, klubber og agenter, men jeg synes Moyes stort sett har vært såpass dyktig på overgangsmarkedet (med et par bommerter som alle gjør), at han har fortjent vår tiltro også i år. Jeg synes denne sesongen har bevist at Everton under Moyes bygger laget sten for sten i det stille, og jeg er i hvert fall en av dem som heller vil ha det slik, og heller ha en manager som ser på laget som en helhet med de komplimentære ferdighetene som skal til, enn å være et lag som bare kjøper spillere ut i fra navn og lønnskrav uten tanke på om de passer inn i laget.

Som alle har fått med seg har det også vært utskiftninger i styre og stell i supporterklubben, og jeg har takket for meg i styret etter 12 års deltagelse. I løpet av disse 12 årene har jeg vært både leder, nestleder, styremedlem og redaktør av GR, og jeg vil takke for den ære det har vært for meg å jobbe for og representere alle Evertonians i Norge i denne tiden. Utallige gode minner sitter jeg igjen med, fra supportercuper (burde ikke jeg hatt testimonial for noen år siden?) til Englandsturer både alene og med fellow Evertonians. Det har selvsagt også vært nedturer (var flere tilstede sammen med meg på Goodison under 0-3 mot Ipswich i 2000?), men gleden over kameratskapet og de flotte opplevelsene sammen med både norske og engelske Evertonians overskygger totalt nedturene. Jeg må si at høydepunktet var feiringen av vårt 20-årsjubileum på Winslow i fjor.

Hva gjelder Goodison Roar, så er det altså bestemt at vi for øyeblikket skal være en nettbasert supporterklubb, blant annet grunnet at vi gamle veteraner ikke lenger hadde det drivet i oss som skal til for å opprettholde bladets gode standard. Slik har det stort sett vært de siste årene, og hadde det ikke vært for vår siste redaktør Terje Elgsaas fantastiske arbeid helt til han også måtte si stopp, ville vi nok ha måttet fatte denne avgjørelsen tidligere. Tiden vil vise om avgjørelsen er den rette, og om andre har lyst til å ta på seg jobben med å gi ut et medlemsblad 4 ganger i sesongen, men
jeg kan ikke unngå å bli litt nostalgisk når jeg tenker tilbake på arbeidet med GR i mine første år i klubben, hvor jeg skrev alt på et gammelt Word-program, printet ut sidene en for en, stiftet, klippet og limet sammen med bilder, og så sendte originalarkene til trykking av bladet.

Those were the days, but times change and we change with them. Nå bygger også ESCNB sten for sten for fremtiden.

Jeg ønsker Armand og resten av det nye styret lykke til med hele mitt blå hjerte, og det er ikke umulig at jeg vil dele noen tanker med dere alle fremdeles i ny og ned fra denne spalten.

EVERTON FOREVER

Blue Andy